RSS Feed

The Idler Wheel Is Wiser Than the Driver of the Screw and Whipping Cords Will Serve You More Than Ropes Will Ever Do

Posted on

Det er lenge jeg har hengt meg skikkelig opp i et album, men Fiona Apples siste har tatt bolig i meg. Jeg har ikke vært noen storfan av 90talls-hitene hennes. De er fine, men The Idler Wheel… klorer seg fast og tvinger deg til å lytte, igjen og igjen. Det er ei plate som krever oppmerksomhet.

Seek me out
Look at, look at, look at, look at me
I’m all the fishes in the sea

Apple er desperat og utleverende, og jeget i sangene beskriver den psykiske smerten sin med fysiske metaforer som formelig presser på sentralnervesystemet.

That’s where the pain comes in
Like a second skeleton
Trying to fit beneath the skin

Tekstene er til tider så fulle av bitterhet at det drypper av dem, og det er befriende hvordan hun veksler mellom å ordlegge seg vakkert overraskende og forvirrende klisjéfylt, gjerne i én og samme låt.

I’m a tulip in a cup
I stand no chance of growing up
I’ve made my peace, I’m dead, I’m done
I watch you live to have my fun

Og når du tror du veit hvor du har henne, så slår Fiona til med paradokser som blør av resignasjon.

But we can still support each other
All we gotta do’s avoid each other

Tapet er så evig tilstede i alle sporene, og noe i meg er veldig takknemlig for at The Idler Wheel… ikke kom ut i fjor, for da hadde nok denne beinmagre furia utvida gråtetoktene mine med et par måneder.

All that loving must have been lacking something
If I got bored trying to figure you out
You let me down
I don’t even like you anymore at all

Og likevel, midt oppi all angeren og smerten, så finner man nydelig naive forslag som dette:

Let’s pretend we’re eight years old, playing hookey
I’ll draw on the wall and you can play UFC Rookie
Then we’ll grow up, take our clothes off
And you remind me that I wanted you to kiss me

Hele plata skildrer knuste følelser hos en person framstilt som liten og svak, som lengter til ungdommelig lyst, som blotter alle vonde opplevelser i et skrik etter kjærlighet og forståelse. Samtidig er språket mektig og punktlig. De atonale melodiene og den anstrengte måten Apple presser stemmen sin opp og ned oktavene på, dreper alle forestillinger om at dette er smørballader om en misforstått tenåring. Det er rett og slett årets album for meg. Gi det noen gjennomlytninger, det tar litt tid. Men lytt.

Kilde, sangtekster: http://lyrics.wikia.com/Fiona_Apple:The_Idler_Wheel…_(2012) (25.11.12)

Advertisements

Scarred For Life

Posted on

For noen år siden bestemte jeg meg for å få ei tatovering. Helt sikkert. Fordi jeg er så tøff og kul. Huden min er fortsatt kvit og glatt, og jeg er ikke sikker på om jeg vil beflekke den før den er så støgg at det egentlig ikke spiller noen rolle, uansett.

MEN. Jeg har motivene relativt klare. Et ganske svært anker på den ene overarma. På den andre, en slags lumberjackversjon av Jason Mamoa som poserer som en pinup. La oss stoppe opp og reflektere litt over det.

Mamoa i Game of Thrones


Vi kler på ham disse klærne…


…og får ham til å posere omtrent sånn her!

Hvis ikke det blir tidenes tricepsnabo, så veit ikke jeg. Nå må jeg kanskje trene på meg triceps først, for øyeblikket har jeg egentlig bare biceps og ganske imponerende grevinneheng. Men jeg snakker meg bort. Sånn sett bort fra at det kanskje kan være litt forstyrrende med en skjeggete tømmermann i oppmuntrende positur når man befinner seg i intime situasjoner med en partner, ser jeg ingen grunn til at jeg skulle kunne angre på et slikt mesterverk.

…og til dere som syns det er rart at jeg skriver så mye om seksuelt samkvem på en blogg der faren min er én av de fem faste leserne mine: analfisting.

Hjertemedisin – en kynisk analyse

Posted on

Som nevnt er «Hjertemedisin» av Tre små kinesere en av flere norske schlägers vi har kraksa oss gjennom og delvis radbrukket på det ukentlige sangkurset «Jeg kan ikke synge». Denne trøndervisa er elsket av mange, men bak den hyggelige fasaden skjuler det seg en mørk historie om psykisk og fysisk mishandling. Her finner vi alle psykopat-trekk vi må lære oss å gjenkjenne og styre klar av med en kilometers radius, minst.

Melodien til «Hjertemedisin» er koselig og naiv, men allerede i de første verselinjene skjønner vi at vi har med en eiesyk jævel å gjøre:

Kor kan æ vær
Som ikke sjalusien kan fær

I tillegg til at denne fyren tilsynelatende mener at det er HELT greit å la «vær» rime på «fær», er han sjølerklært sjalu. Ser dere den røde, blinkende lampa, jenter? Det stemmer – SPRING!

Ta beina fatt!

Sangen fortsetter lovende, og et øyeblikk tenker man at kisen i det minste er raus med fingersexen.

Ka kan æ si
Som ikke fingran mine si

Jeg er glad i menn som veit når de skal holde kjeft og ta saken i egne hender, men akk. Forhåpningene knuses hardt og brutalt med de neste linjene:

Når dem hold dæ i handa
Og ikke vil gi slipp

Tenk «Stop it, you’re hurting me!» og altfor hvite knoker.

Etter et påfølgende refreng der jeg-et i sangen i bunn og grunn sier «Æ kainnj itj leeev utn dæ, sjø!»…

Fin du e så fin du e min hjertemedisin (x2)

…kommer ei uforståelig rabling som i beste fall vitner om milde personlighetsforstyrrelser, og i verste fall presenterer den forvirra tankerekka til en håpløs, sjølsentrert tulling:

Æ va på vei
Te å glem kor æ kom fra
Så kom æ tebake
Og no har æ det bra

Æ,æ,æ,æÆÆÆÆÆ! Hva med MEG, Ulf Risnes? Har du tenkt på hvordan JEG har det? Han er sjalu, sjølopptatt og kanskje har han voldelige tendenser? For et kupp.

Her e det ingen knuste koppa
Her e det ingenting som vitne om ka som skjedd

…Nei, vent. Han har definitivt voldelige tendenser. Men det er greit, for han har jo fjerna bevisene. Jaja, i det minste kan han å rydde etter seg.

Ulf Risnes – en creepy dude.

Så der har dere det, godtfolk! Bak Kinesernes idylliske melodi og Risnes’ slepne bytrøndersk finner vi en sjekkliste for alt du IKKE leiter etter i en mann. Spill den av for en potensiell partner og sjekk om han kjenner seg igjen. Bare husk å gjøre deg kjent med rømningsveiene først.

Kilde, sangtekst: http://heegee.net/lyrics/hjertemedisin.txt (14.11.12)

Jeg gjør ting jeg vanligvis ikke gjør: Sangkurs

Posted on

Ikke nok med at jeg nå jobber som «ordentlig» norsklærer i videregående skole, reiser på tur til det store utland og nyter livet i Hingstestallen headquarters, jeg har kasta meg ut i nok en ny fritidsaktivitet: sang.

«Jeg kan ikke synge», heter kurset som gjør at jeg tør å strekke på stemmebåndene i offentlighet. Lenke finner du her. I regi av en tidligere medlærerstudent, Gunnhild Hasund, fyller jeg nå torsdagskveldene med norske klassikere som Kjærlighetsvisa og Fola, fola Blakken. Dette skjer sammen med andre likesinnede, det vil si folk som blant anna har fått beskjed av barna sine om at «det er helt greit hvis du ikke synger nattasang, mamma». I mitt tilfelle sang jeg så falskt i speidertroppen at lederen min trodde jeg gjorde meg til og ba meg ta meg sammen. Oh, well. Kampen mot traumene innebærer oppvarming, utviding av diafragma, artikulasjonsøvelser og en stadig frykt for å høre sin egen stemme sprekke.

Jeg har ikke tenkt å legge ved noen lydklipp av det lille koret vårt, og anbefaler heller å få med seg studentkoret Sirenene. De vant nettopp NM i kor, og siden den flotte venninna mi Jennie er med, sniker jeg også med et skrytebilde:

De sjarmerende Sirenene

Tilbake til kurset: Teknikk er virkelig mye av det å kunne synge. Hold pusten, spytt konsonanter, hold deg til én vokal, flytt klangen fra brystet til ansiktet, ned med tunga, opp med brynene, knekk i knærne, skuldrene bak, inn med rumpa. Til slutt står du der og ser ut som noe Edvard Munch har ført til lerretet, men det høres faktisk bedre ut. Det betyr sjølsagt ikke at jeg noen gang blir vant til å høre på min egen stemme med en finger i øret.

I tillegg må man kjenne på skrekken når man nærleser og -synger sanger man liker, og finner ut at de er forferdelige. For hva handler Tre Små Kineseres «Hjertemedisin» EGENTLIG om? Følg med i neste post!

Gunnhilds myspace

Bloggbefaling

Posted on

Les denne bloggen.

Stories From the Street

Posted on

I september stakk jeg og Mariemå til New York for å treffe John French fra Twisted Sister. I motsetning til nå var byen veldig fotgjengervennlig, og det venta bekjentskaper og nye inntrykk rundt hvert hjørne.

Folka som gjorde turen mulig. Mariemå og John kaster glans over Manhattan Riverside.

Min nye New York-venn. En ung kunstnersjel med et hjerte av gull.

Montreal-boeren ble meget imponert over å finne grønnsaker i statene.

I eplet kjemper skilt, slagord, budskap, produkter og farger om oppmerksomheten din dag som natt, og idealene lyser mot deg i sin praktfulle sjølmotsigelse.

Whatever you believe imprisons you.

New York er under konstant oppbygging.

Dream and dirty streetlights.

Drømmer og søppel.

Da er det godt at det dukker opp en mann med bart som masserer hunden sin. Takk, New York.

Lucky dog.

Arch Enemy

Posted on

En fin fridag i Trondheim. La bildene begynne!

Mr. F på bue

Mr. F på bue

Posering i Ilsvika

Ingen melkekartonger er trygge

Opplæring av tilfeldig forbipasserende kids

Armbeskytter hadde kanskje vært lurt

Anbefaler bueskyting! Herlig nerdete, litt skummelt og passe vanskelig. Men bruk beskyttelse hvis du har hypermobile ledd sånn som jeg har – en spent buestreng smekker ganske brutalt mot naken hud.